De fleste av våre innlegg rundt demografi har hatt hovedfokus på flytting og ikke befolkningsvekst. Som vi skriver i et tilsvar til en kommentar i denne posten http://www.arealstatistikk.no/befolkningsvekst-og-innflytting/, er en av grunnene til at befolkningsveksten generelt og fødselsoverskudd spesielt har blitt «hoppet over», at mediebildet ikke har omtalt dette i særlig grad. Når man har snakket om Oslo (og andre storbyer) er det innvandringen og sentraliseringen som har blitt vektlagt. Gitt at tallene indikerer, særlig hva gjelder sentralisering, at det har vært mange med direkte feil oppfatning av hvordan befolkningstrendene for Oslo har utviklet seg, og; når netto innvandring har endret seg betydelig de siste par årene, har vi brukt mest tid på dette.

Vi mener også, at på kort sikt, er det eventuelt innflyttingen som vil kunne gi hurtige endringer i boligbehovet. Det at vi blir flere mennesker som følge av at færre personer dør enn blir født vil bare gi økt boligbehov på sikt. Hvis vi antar at alle har et sted å bo i dag, vil boligregnskapet for fødselsoverskudd se noe sånt ut: Den døde etterlater seg et eller annet sted mellom 0 og 1 stk bolig. Det nyfødte barnet trenger ikke selv bolig men det kan hende at familien nå trenger mer plass slik at de trenger en annen bolig. Det er også vanskelig å vite hva som skjer med disse barna på veien til å bli selvstendig boligkonsument. Det er på langt nær sikkert at disse vil ende opp med et boligbehov i Oslo. Lenge før de skal flytte for seg selv kan de ha flyttet ut av byen, eller foreldrene kan ha flyttet hjem til Sverige/Polen.

Allikevel, på sikt vil sannsynligvis et fødselsoverskudd resultere i flere innbyggere og dermed et økt boligbehov. Med mindre fødselsoverskuddet av en eller annen grunn brått endrer seg, skulle dog dette gi en gradvis økning i boligbehovet og dermed ikke skape etterspørselssjokk.

Et spørsmål blir da om fødselsoverskuddet har endret seg brått?

Svaret på det er ja. I likhet med innvandringen skjedde det et skift i ca 2004. Etter å ha ligget på litt i overkant av 2000 personer fra slutten av 90 tallet mer enn dobler fødselsoverskuddet seg fram til 2009. Siden den gang har det ligget stabilt høyt (Se figur 1). Men, de som er født i 2004 er idag 13 år. Det er litt tidlig for de fleste å flytte hjemmefra. Med andre ord, kan vi anta at det fortsatt er noen år til denne kraftige økningen i fødselsoverskudd resulterer i en kraftig økning i boligbehovet.

En annen interessant side av fødselsoverskuddet er at dette i ganske stor grad påvirker alderssammensettingen i Oslo. Dette fordi folk som får barn veldig ofte velger å flytte ut av byen til nabokommunene ganske kort tid etter barnefødsel. Dette er veldig tydelig hvis vi ser på alderen til de som flytter inn til Oslo. Det er stor utflytting av barn og voksne i småbarnsforelderalder.

Konsekvensen av dette kan være at boligbehovet på kort sikt allikevel kan være høyere enn innflyttingstallene indikerer. Dette fordi alle som flytter inn er i alderen hvor de trenger egen bolig, mens mange om flytter ut er barn som bor med foreldrene. Det er ikke slik at det bare er barn og småbarnsforeldre som flytter ut. De siste 10 årene har Oslo faktisk hatt netto utflytting av alle aldersgrupper bortsett fra 16 – 29 år (figur 2). Dette skyldes ikke bare at studenter flytter til byen, men også sannsynligvis at innvandrere typisk er unge. Dette betyr også at det er lite som tyder på at de småbarnsforeldrene som flytter ut av Oslo, kommer tilbake til byen når de er blitt eldre.

Allikevel, befolkningen i boligkjøpende alder øker mer enn innflyttingen alene skulle tilsi. Ser vi på økningen av Oslos befolkning for de over 23 år er denne større enn samlet netto innflytting (figur 3).

Problemet er at det er veldig vanskelig å gå fra denne observasjonen til «boligbehov». De som er 30+ har helt sikkert et mye høyere boligkonsum enn de som er 16-29 år. De som dør har sannsynligvis også et høyere boligkonsum enn de unge.

Da er vi tilbake der vi startet, med at det mest interessante tallet på kort sikt er netto innflytting. Dette vil kunne si oss noe om behovet på kort sikt har endret seg vesentlig, og dermed om vi bygger for mye eller for lite boliger i det korte bildet.