Mye har blitt skrevet om handelsdøden den seneste tiden – og det virker som om de fleste er enige om at internett har skylda. Men dette kan umulig være hele forklaringen.

I SSBs detaljhandelsstatistikk er internett inkludert, og da ser vi at vi kanskje må grave dypere enn å bare legge skylden på netthandelen. Det er nemlig slik at veksten i handelen har vært svak kontinuerlig siden finanskrisa selvom vi inkluderer internett.

I figur 1. ser vi årlig vekst i volumet i varehandelen, inkludert netthandel (det er et brudd i tallserien i 2000 men det skulle ikke ha så altfor mye å si) har vært dårligere enn i perioden fra midten av 90 – tallet fram til finanskrisa. Med unntak av 2012 har veksten stort vært like dårlig eller dårligere enn det dårligste året etter dot.com krisa. Hvis vi ser på vekst over løpende 5-årsperioder har 2018 den laveste veksten siden bankkrisa på 90 tallet (figur 2). Med andre ord, selv uten internett kan det godt være at handel hadde slitt.

Hva skyldes så denne svake veksten i handelen de siste 10 årene?

De siste årene har vi hatt lavere befolkningsvekst, og det kunne kanskje vært en forklaring også. Men, hvis vi ser på utviklingen i handel per kapita, figur 3, er bildet blir enda verre. Faktisk har vi per innbygger i praksis hatt nullvekst siden 2008. Ser vi på rullerende 5 årsperioder (figur 4) blir 2018 den dårligste femårsperioden siden bankkrisa i 1992, med et fall på ca 1%. Med andre ord handler hver person mindre i 2018 enn de gjorde i 2013.

Noen vil kanskje mene at alle stort sett allerede har alt, så vi har sluttet å shoppe fordi vi rett og slett ikke trenger mer «stash», noe som har ført til høyere konsum av opplevelser og tjenester. En annen årsak kan være at mer av shoppinga foregår i utlandet, og her kan vi helt sikkert legge mye av skylden på internett. Det er helt sikkert et svært stort handelsvolum som idag går til utenlandske nettbutikker. Grensehandelen kan sikkert også ha vært en bidragsyter.

Men jeg tror faktisk noe annet er mye viktigere. For å kunne shoppe må man ha noe å shoppe for, og norske husholdninger har rett og slett ikke noe særlig mer å shoppe for idag enn de hadde i 2008.

I figur 5 ser vi inntektsutviklingen for to viktige husholdningsgrupper hva gjelder handel, unge mennesker uten barn, og unge mennesker med små barn.

Som dere ser har de barnløse unge husholdningene noe lavere inntekt i 2017 enn de hadde 2008 (justert for inflasjon), og husholdningen med unge barn har kun hatt en moderat vekst. Tar vi med at familieboliger har steget svært mye i pris siden 2008 er det nok ikke så veldig mye mer å rutte med for barnefamiliene heller. I følge SSB var gjennomsnittlig kvm pris for småhus i Akershus i 2008 ca 23 200 kr/kvm, antar vi 150 kvm bolig, 70% belåning og en snittrente i 2008 på ca 6,5% blir det månedlige utlegget for et 30 års annuitetslån ca 15 500 kr/mnd. I 2018 hadde prisen steget til ca 42 200 kr/kvm. Anta den samme 70% belåningen over 30 år så har denne husholdningens månedlige utlegg i dag ca 2 500 kr/mnd høyere. I tillegg må husholdningen i 2018 hoste opp nesten NOK 1 mill ekstra i egenkapital.

Det er med andre ord ikke overraskende at handelsveksten er dårlig, og sannsynligvis skyldes svikten også den dårlige inntektsutviklingen for veldig mange husholdninger siden 2008.