Hvor bra går det egentlig – III?
Hvor bra går det egentlig III? I de foregående to postene har vi sett på hvordan utviklingen i Norges BNP og Fastlands-BNP har vært siden 1970-tallet og fram til de siste helårstallene som er publisert av SSB – 2013. På bakgrunn av dette konkluderte vi med at veksten de siste fire årene har vært dårlig i et historisk perspektiv. Med andre ord, selv før den siste tids fall i oljeprisen var utviklingen egentlig ikke spesielt bra. I denne posten skal vi se på hvordan veksten har vært hvis vi også tar hensyn til befolkningsutviklingen i perioden. Økonomisk vekst som bare skyldes befolkningsvekst gir ikke særlig velstandsvekst. Dermed, hvis vi skal kunne si noe om hvor bra Norges økonomi har vært for hver enkelt av oss, må vi naturlig nok justere for befolkningsveksten. Igjen åpner vi med å se på BNP, deretter skal vi se på fastlands-BNP i neste post. Hvis veksten i befolkningen stort sett hadde vært den samme over tid, hadde det vært unødvendig, men som de fleste har fått med seg har befolkningsveksten i Norge vært særlig stor de siste 8 – 10 årene. Figur 1. viser den årlige prosentvise veksten i Norges befolkning. Som vi ser har den i løpet av de siste 40 årene aldri vært høyere enn de siste fem årene (faktisk har vi hatt den høyeste veksten siden 1920-tallet). På tidlig 70 tall var veksten forholdsvis høy, ca 0,7 prosent i året. Deretter falt den brått, og i perioden 1976-1991 var den aldri over 0,5 prosent. Gjennomsnittlig vekst (geometrisk) i disse 15 årene var ca 0,38 prosent. Fra 1991 – 2004 lå veksten på +-0,5 prosent, før den «tar av» med EUs utvidelse østover. Fra 2007 har veksten vært over 1 prosent hvert år, med en topp i 2012 på 1,3 prosent, eller mer enn dobbelt så høyt som noe annet år i perioden 1975 – 2005. Det har altså blitt stadig flere å dele BNP vårt med. Figur 2. viser årlig vekst i BNP per innbygger, og som vi ser gjør befolkningsveksten at bildet de siste fire årene ser vesentlig mindre hyggelige ut enn bildet vi fikk i post I av denne føljetongen. Faktisk har vi fall i BNP for 2013. Det har bare skjedd seks ganger siden 1970. Siden finanskrisa er det kun 2012 som har gitt vekst i BNP per innbygger. Med andre ord har utviklingen de siste årene vært lite å skryte av, og ikke engang under den store krisa etter jappetida hadde vi mer enn ett år med fall i BNP per innbygger. Hvis vi ser på utviklingen etter bunnårene i økonomien (som i de foregående postene): 1982, 1989, 2003 og 2009 og fire år etter har samlet vekst denne gangen så vidt vært positiv med 0,23 prosent. Som allerede antydet blekner dette i forhold til tidligere tider. Fra 1989 – 1993 var veksten ca 9,6 prosent, fra 2003 – 2007 var veksten ca 8,6 prosent og fra 1982 – 1986 var veksten hele 19 prosent. Som vi viste i vår første post har BNP veksten vært lav i et historisk perspektiv. Som denne posten viser blir bildet enda mer deprimerende hvis vi ser på BNP vekst per innbygger, iogmed at befolkningsveksten har vært historisk høy i denne samme perioden. Uansett hvordan vi vrir på BNP tallene blir altså konklusjonen at økonomien ikke har gått spesielt bra. Og som vi skal se i neste post blir bildet bare litt forandret når vi ser på Fastlands-BNP istedet.
0 responses to “Hvor bra går det egentlig – III?”