Vi fortsetter vår føljetong over makrostørrelser for norsk økonomi med å se på veksttakten for Fastlands – BNP per innbygger. I forrige post så vi at veksten i BNP per innbygger de fire årene etter finanskrisa har vært svært svak i et historisk perspektiv, og faktisk svakere enn perioden etter jappetida (mer om dette senere).

Blir dette bildet bedre hvis vi kun ser på fastlands Norge? Som nevnt i posten «Hvor bra går det egentlig – II?» kan det være fornuftig å se bort fra aggregert BNP og heller fokusere på fatslands BNP når man skal vurdere hvor bra økonomien har vært for den jevne nordmann. Veldig mye av verdiskapingen fra olje og off – shore sektoren ender utenfor Norge gjennom oljefondet.

Grafen nedenfor viser veksten i Fastlands BNP per innbygger. Det første som slår en er at fallet i 2009 faktisk var større enn noen av årene etter jappetid. Til gjengjeld falt FN BNP per innbygger to år på rad slik at det samlede fallet ettter jappetida var større enn fallet etter finanskrisa. Det andre som slår en er at veksttoppene ser ut til å bli lavere og lavere. I 1997 var veksten ca 5,5 prosent, det samme var den i 1985. I 1997 var den derimot bare ca 4,7 prosent og i 2007 var den ca 4,2 prosent. Den foreløpig veksttoppen i denne sykelen var 2012 med beskjedne ca 2,1 prosent. Det bør dog legges til at perioden før finanskrisa samlet sett viste meget sterk vekst, faktisk var femårsperioden som endte i 2007 den femårsperioden etter 1970 som hadde aller høyest samløet vekst, så selvom veksttoppen ikke nådde helt opp til tidligere topper varte perioden med høy vekst lenger.

Igjen, selvom perioden før finanskrisa her fremstår som fantastisk god, og vesentlig bedre enn for aggregert BNP per innbygger, har utviklingen etter krisa vært svært svak i historisk sammenheng.

Ser vi igjen på de fire årene etter at BNP bunnet ut, altså igjen etter 1982, 1989, 2003 og 2009 kommer de siste årene igjen dårlig ut.

Høyest var veksten 2003 – 2007 med totalt ca 16,8 prosent, deretter følger 1982 – 1986 med 14,2 prosent, selv 1989 til 1993 slår dagens periode med ca 6 prosent, 2009 – 2013 hadde kun ca 4,5 prosent samlet vekst.

På samme måte som i de tidligere postene må vi altså konkludere med at vekstbildet den siste tiden i historisk sammenhyeng har vært lavt. Og igjen blir altså svaret på spørsmålet i tittelen av innlegget – egentlig ikke så veldig bra!

I de neste postene skal vi bevege oss bort fra BNP tall og se om vårt så langt noe triste bildet blir nyansert av andre viktige makroøkonomiske tall.