Hvor bra går det egentlig – V?

I fire poster har vi sett på hvordan forksjellige BNP vekstrater har sett ut i et historisk perspektiv. I denne posten skal vi se på et annet tall som nok er mer direkte koblet mot ”folk flest” oppfattelse av hvordan økonomien går – sysselsetting.

Vi velger å fokusere på antall sysselsatte og ikke arbeidsledighet. Vi mener at hvor mange arbeidsplasser økonomien skaper gir et bedre bildet av temperaturen i landet enn arbeidsledigheten. Dette fordi arbeidsledigheten kun måler de som faktisk er i arbeidsstyrken og leter etter jobb. Vi kan tenke oss mange situasjoner (og enda flere nå iogmed den store arbeidsinnvandringen vi har sett) hvor sysselsettingen er svak uten at dette fullt ut reflekteres i arbeidsledighetsraten. For eksempel svensker som flytter hjem og melder seg arbeidsledig i Sverige, folk som mister jobben og førtidspensjonerer seg istedenfor å søke jobber, unge som velger utdannelse OSV.

Grafen i denne posten viser den årlige veksten i antall sysselsatte fra tidlig 70 tall og fram til i dag.

Som for BNP har vi den største veksten på 1970 tallet, nærmere bestemt i 1976 med 4,8 prosent. Den nest høyeste veksten er å finne på 1980, i 1986, tredje høyeste veksten er i 2007 mens den høyeste veksttakten siden finanskrisa i 2008 er betydelig lavere, nemlig 1,9 prosent i 2012.

En ting er de absolutte toppårene for de forskjellige syklene, men som for BNP er det mer interessant å se på hvor sterk veksten har vært i littlenger perioder, og da med fokus på oppgangssyklene etter konjunkturbunnene. Iogmed at vi hadde en konjunkturbunn i 2009 er dette den mest relevante sammenligningen for dagens situasjon. Dessuten er det alltid farlig å sammenligne enkeltår.

I hisotrisk perspektiv (ihvertfall siden tidlig 70 – tall) har perioden siden finanskrisa vært ganske svak. Fra bunnen i sysselsettingen i 2009 har veksten kun vært på ca 4,1 prosent, mot ca 7,7 prosent 2003 – 2007, ca 9,5 prosent 1993 – 1997 og ca 9,3 prosent 1983 – 1987.

Når det er sagt ser man av grafen at veksten fra 1993 kom fra et mye lavere utgangspunkt, den gangen hadde vi hatt sammenhengende fall i sysselsetting i fem år på rad. En hurtig vekst etter en slik nedgangsperiode er kanskje ikke overraskende. I tillegg er det verdt å merk seg at perioden 2003 – 2007 mangler et av årene med aller høyest vekst i sysselsettingen, nemlig 2008. Hvis vi ser på perioden 2004 – 2008 har vi den fireårsperioden med høyest vekst siden 1973, over 10 prosent. På samme måte kan en si at sysselsettingen egentlig ikke bunnet ut før i 2010, sånn sett burde vi sett på 2010 – 2014. Nå er ikke 2014 over enda, men hvis vi antar en vekst på ca 1,5 prosent (som nok er i overkant, Norges Bank antar 1,25 prosent i sin siste rapport) blir den siste fireårsperioden bare litt bedre, med en vekst på ca 5,6 prosent.

Det hjelper altså litt hvis vi ser på sysselsetting istedenfor BNP. De siste fire årene gir oss svake veksttall i forhold til våre nære historie. For sysselsettingen er det dog perioden 1988 – 1992 som skiller seg ut i negativ forstand. Dette forklarer nok hvorfor folk flest husker denne perioden som spesielt ille (det er minst en grunn til for dette, mer om dette i en senere post).

På samme måten som for FN – BNP framstår perioden før finanskrisa som svært god, dog ikke unik. Veksten i sysselsettingen var nesten like høy både på 80 tallet og på slutten av 90 tallet.

Svaret på spørsmålet i tittelen blir også i den femte posten i denne føljetongen, egentlig ikke spesielt bra, men relativt sett bedre enn hva gjelder BNP/Fastlands – BNP.

Sysselsetting

0 responses to “Hvor bra går det egentlig – V?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *