I forrige post så vi på sysselsettingsveksten og konkluderte at siden finanskrisa har denne vært relativt beskjeden i et historisk perspektiv. Noen vil kanskje innvende at selv om veksten har vært beskjeden har vi aldri hatt flere sysselsatte i Norge enn i 2013. Dette følger nødvendigvis av det forrige graf viser, at etter et lite fall i sysselsettingen i et år, har vi nå hatt vekst i fire år.

Dessuten, i Graf 1. sees utviklingen i antall sysselsatte og den viser nettopp dette, at det aldri har vært flere sysselsatte enn i 2013. Det våkne øyet vil se at veksten i antall innbyggere (grafen finner du her: fra vår «Hvor bra går det egentlig – III?») har vært gjennomgående mye lavere enn veksten i sysselsatte. Man kunne tenke seg at på et eller annet tidspunkt må veksten i sysselsatte stoppe opp fordi vi rett og slett slipper opp for mennesker.

At vi i så mange år har hatt en høyere vekst i sysselsatte en i befolkningen er delvis et resultat av den såkalte demografiske dividende (http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_dividend), men viktigere, et resultat av at i løpet av 70, 80 og 90 – tallet (dessuten 60 – tallet som ikke er med i denne grafen) økte andelen sysselsatte kvinner betydelig (graf 2), og de siste 8 – 10 årene, av stor innvandring.

Med andre ord, av rene demografiske og kulturelle grunner skulle vi forvente at sysselsettingen i 2013 var den høyeste i historien. I 2013 vi har den høyeste befolkningen i historien, og dessuten deltar begge kjønn nå i arbeidslivet med nesten like høy frekvens. Man kan derfor anføre at det absolutte tallet ikke sir noe om hvor bra det egentlig går. Samtidig kan man også anføre at veksten i sysselsetting av samme grunn ikke nødvendigvis gir et godt bilde av hvor bra det går. Hvis absolutt alle har jobb går det sannsynligvis veldig bra, men hvis alle har jobb blir også sysselsettingsveksten beskjeden.

For å komme rundt dette problemet kan vi istedenfor å se på antall sysselsatte, eller veksten i sysselsatte, studere andelen av befolkningen som er sysselsatt.

Graf 3 viser andelen av befolkningen alderen 15 – 74 år som er sysselsatt. Som vi ser stiger andelen sysselsatte jevnt og trutt farm til 1981, fra 81 til 83 får vi et helt marginalt fall på ca 0,4 prosentpoeng. Deretter stiger andelen fram til 1987 før vi får den lange nedturen i sysselsettingen etter jappetiden. Fra 1987 til bunnen i 1993 faller andelen sysselsatte med 4,6 prosentpoeng.

Fra 1993 stiger andelen fram til 1999, andelen faller bare marginalt etter dot.com krisa og stiger til den høyeste andelen noensinne i 2008. Siden 2008 har andelen falt kontinuerlig og den er faktisk lavere i 2013 enn i 2012. Perioden med fallende sysselsettingsandel er nå nesten like lang som etter jappetida. I 2013 er andelen sysselsatte i alderen 15 – 74 år den laveste siden 1996.

Med andre ord, hvis andelen sysselsatte gir et godt bilde på hvor stort trykket er i arbeidsmarkedet tyder disse tallene på at trykket ikke er spesielt høyt.

Noen vil kanskje innvende at 15 – 74 år ikke er en bra aldersgruppe å se på, at andelen er lav i 2013 behøver ikke skyldes dårlig arbeidsmarked, det kan skyldes en økende andel av befolkningen mellom 67 – 74 år og dermed bare reflektere flere pensjonister, i tillegg tar stadig flere mennesker stadig lengre utdannelser og dermed kan andelen være trukket ned av at en større andel av personene 15 – 24 er under utdannelse.

For å komme rundt denne utfordringen kan vi begrense aldersgruppen til de som er 25 – 54 år. Da forstyrres vi verken av problemet rundt en aldrende befolkning eller om andelen under utdanning   forstyrrer bildet.

I figur 4. Ser vi at dette ikke endrer bildet. Andelen sysselsatte for denne gruppen har falt mer eller mindre kontinuerlig siden 2008 og de eneste tidspunktene vi har sett lavere sysselsettingsandel er midt i nedgangsperioder, altså etter dot.com krisa og på tidlig 90 tall. Før dette forstyrres andelen av at mye lavere andel av kvinnene var i arbeidsstyrken.

Andelen sysselsatte menn for denne aldersgruppen var i 2013 86,6 prosent, figur 5., og lavere enn dette har den bare vært fem andre år siden 1972.

Dermed tyder tallene også denne gangen på at det egentlig ikke går spesielt bra. Andelen sysselsatte er på nivåer som vi normalt ville forbinde med økonomiske nedturer, ikke gode tider.