I en av våre første bloggposter omtalt vi hvordan norske innbyggere gjennom en årrekke har opplevd en inntektsvekst ingen andre land (industriland ihvertfall) har vært i nærheten av (http://www.arealstatistikk.no/suksesshistorien-norge-ii/). Vi omtalte også at i motsetning til Sverige, så har inntektsveksten i Norge kommet alle til gode, og ikke bare de rikeste (http://www.arealstatistikk.no/suksesshistorien-norge/).

Tallene omtalt i suksesshistorien Norge er basert på SSBs og SCBs disponibel inntekt per forbruksenhet, med andre ord forsøker man da å hensynta både skatt og overføringseffekter, samt endringer i husholdningsammensetning.

Hvis vi isteden bare ser på lønnsutviklingen er bildet for Norges del verre. Fortsatt er det slik at alle lønnsnivåer har sett vekst, men for lønninger blir det ganske klart at forskjellene i Norge har økt betydelig de siste 20 årene. Siden 1997 har lønningene for den personen som tjener mer enn 90 prosent av norske lønnstagere økt med ca 60% justert for inflasjon. Personen som tjener mindre enn 90 prosent av norske lønnstagere har kun sett ca 20 prosent vekst justert for inflasjonen. Hvis isteden ser på personen som har tjent mindre enn 80 prosent av lønnstagerne er utviklingen noe hyggeligere, nemlig ca 35 prosent, men det er fortsatt svært langt opp til veksten de best betalte har sett.

Når jeg skrev den opprinnelige posten om norsk inntektsvekst var tanken at en viktig driver for boligmarkedet var inntektsvekst for folk flest, og at det ofte kunne gi et skjevt bilde hvis man bare så på gjennomsnittlig inntektsutvikling. Gjennomsnittet kan øke mye på grunn av kraftig stigning på toppen uten at folk flest får noe glede av dette. Det er svært bekymringsverdig for boligmarkedet når grafen nedenfor indikerer at ingen desiler har sett lønnsvekst siden 2012, og de dårligst betalte har ikke sett lønnsvekst siden 2008.