Skarpe lesere vil legge merke til at vi i denne posten har byttet ut spørsmålstegnet fra forrige post med et utropstegn. Med andre ord, på dagens parameter er Norge altså nest dårligst i OECD.

Dagens parameter er utviklingen i sysselsettingsandelen for aldersgruppen 25 – 54 fra 2015 til 2016.

For menn er Norge aller sist i OECD med et fall på ca 0,85% – poeng siden 2015, kvinner gjør det litt bedre igjen med en flat utvikling siden 2015, og med det bare en fjerde siste plass. For befolkningen samlet ligger vi altså på nest siste plass, marginalt foran Estland med et fall på 0,41% – poeng, 0,03% – poeng bedre enn Estland.

Med andre ord, ikke bare ligger vi for menn nærme bunn i absolutte tall, vi har også den aller dårligste utviklingen det siste året

Om dette blir bedre i 2017 er selvfølgelig både vanskelig å si, og dessuten altfor tidlig å si.

Løpende 12 mnd snitt er per mai 2017 (løpende 12 mnd snitt av løpende 3 mnd snitt sesongjustert sysselsetting) ned med ca 0,3% – poeng for befolkningen samlet, 0,2% – poeng for menn og 0,3% – poeng for kvinner.

Hvordan det står til med de andre landene er vanskelig å si, men det er gode muligheter for at Norge rykker ned et par plasser til i løpet av 2017.

Et lite forbehold må tas for at det muligens har snudd helt nylig. De siste par månedene har 3 mnd glidende snitt økt med 0.1% – poeng. Vi kan derfor håpe at vi har sett bunnen, og at vi i den ikke så altfor fjerne fremtid vil begynne å klatre på listene igjen.

Dette burde også isolert sett være positivt for leiemarkedet for kontorer. På tross av et rekordsvakt arbeidsmarked har altså leieprisene for det første holdt seg godt etter oljekrasjet, og dessuten begynt å stige betydelig selv uten vekst i sysselsettingen.

Skulle vi se betydelig vekst i sysselsettingen og sysselsettingsandelen framover kan leieprisene få et stort løft.