Oljefondet – avkastning – risiko og passiv forvaltning
I forrige uke satte DN fokus på oljefondets avkastning og bruk av aktiv forvaltning. Der konkluderte de med at meravkastningen utover indeks har vært ytterst beskjeden. Professor Espen Sirnes mente at dette uansett kun skyldtes ekstra risiko og at man således kunne ha oppnådd det samme med passiv investering, men da til lavere kostnad.
I dagens DN går Jarle Sjo i rette med dette, og anfører at aktiv forvaltning er veien å gå. Hans kronikk kan leses her: Jarle SJo i DN. Som støttte for synspunktet om at aktiv forvaltning er bedre enn passiv forvaltning anfører Sjo at en indeksforvalter er tvunget til å kjøpe en aksje selvom man skulle mene/frykte at en aksje med høy indeksvekt er en dårlig investering. Som støtte for at dette er en dårlig strategi viser han til flere eksempler hvor indeksinvestering fremstår som en taper. Implisitt, at en smart aktiv investor ikke ville ha gjort slike tabber.
Det er selvfølgelig godt mulig, men det kan jo hende at den aktive investor hadde gjort de samme «tabbene» eventuelt hadde gjort andre dårige investeringer. Og dette kan testes empirisk, noe som et uttall forskere har gjort gjennom en årrekke. Resultatet av denne forskningen er stort sett krystallklar på tre ting.
1. De aller fleste fond klarer ikke ved aktiv forvatning å gjøre det bedre enn en indeksforvalter (selvom de har muligheten til å unngå tabbene Sjo beskriver), ihvertfall ikke etter at de ekstra kostnadene ved aktiv forvaltning inkluderes.
2. Det finnes forvaltere som er så dyktige at de systematisk slår indeksen sin og oppnår såkalt Alpha.
3. Hvem disse dyktige forvalterne under punkt 2 er, er nesten umulig å identifisere på forhånd (det er derfor det i all fondsmarkedsføring må påpekes at fortidens tall ikke gir garantier for fremtidig avkastning.
Konklusjonen er med andre ord at det vil være best å bare følge indeksen, dette gir deg alltid et resultat som er bedre enn gjennomsnittet, og dessuten slipper du å betale noen for å gjøre en dårlig jobb.
Sjo er uenig med all denne forskningen og avslutter kronikken med å fortelle at Odin fondene har tro på at aktiv forvaltning gir resultater, ihvertfall på lang sikt. Sjo har ihvertfall frekkhetens nådegave, det skal han ha. For denne troen kan ihvertfall ikke bygges på Sjos egen erfaring.
Sjo forvalter fondet Odin Norge og dette fondet har nemlig gjort det dårligere enn indeks over alle perioder oppgitt på fondets hjemmesider (som du finner her). Altså, indeksen har vokst mer siste år, siste tre år, siste fem år og siste 10 år. Faktisk, hadde du valgt indeks istedenfor Jarle Sjo, hadde 1000 kr etter 10 år vokst til ca 2333 kr mens Odin Norge kun hadde vokst til 1787 kr. For de fleste vil nok 10 år kvalifisere til lang sikt,
For en vesentlig bedre og mer treffende kritikk av Professor Sirnes anbefalinger for oljefondets strategi kan Petter Berges artikkel i dagens DN med fordel leses istedenfor Sjos.
Sjo er forøvrig ikke alene om å bli slått av indeks blant Odins forvaltere. På hjemmesiden listes det opp 10 aksjefond, og av disse 10, blir 8 slått av indeks over den lengste tidshorisonten som oppgis for sammenligning.
0 responses to “Oljefondet – avkastning – risiko og passiv forvaltning”