Suksesshistorien Norge II
I forrige post så vi på utviklingen i husholdningsinntekt, og sammenlignet Norge med Sverige. Som vi så har alle norske husholdninger hatt betydelig inntektsvekst siden 1991 mens i Sverige hadde bare de husholdningene med høyest inntekt opplevd særlig vekst. Med andre ord har forskjellene økt betydelig i Sverige men ikke i Norge i den gjeldende perioden.
Men hva med årene før 1991, og hva med andre land. Har «folk flest» sett inntektsvekst lenger enn de siste 20 årene, og hvordan ser det ut utenfor Norge og Sverige.
Figuren nedenfor viser utviklingen i inntekt før skatt for de nederste 90% av befolkningen for en rekke land med 1974 som utgangspunkt, og justert for inflasjon.
Som vi ser har inntektsveksten for Norge vært betydelig høyere enn for noe annet land, Sverige kommer ganske godt ut av det også, men dårligere enn Norge. For de fleste andre land er det ikke mye å rope hurra for. Særlig tre land skiller seg ut i negativ retning. «Folk flest» i USA, Tyskland og Sveits har faktisk ikke sett innteksvekst overhodet på nesten 40 år! For Tyskland er nok noe av årsaken sammenslåingen med Øst-Tyskland, men veksten hadde ikke vært mer enn ca 15% for de drøye 15 årene fra OL i Munchen i 1974 til samlingen i 1990.
USA kommer ikke som en overraskelse, men Sveits derimot overrasket negativt. Jeg vet ikke hvorfor veksten har vært så dårlig der. For de fleste andre land har veksten over hele 40 årsperioden vært 30-40%. Altså 0,75 – 0,99% vekst per år.
For å forstå hva dette faktisk innebærer kan vi tenke oss hvordan hverdagen hadde sett ut for Norge hvis utviklingen hadde vært som i de tre verste landene. Medianhusholdningen tjente i Norge i 1973 ca NOK 35 500 per år, i 2013 kroner blir det ca NOK 216 000 (den faktiske medianinntekten er antageligvis ca NOK 475 000, men disse tallene er ikke helt sammenlignbare). Denne husholdningen ville bestått av ca 3 personer og ifølge SIFO har en slik enhet (anta at barnet er i barnehage og at familien har en bil, i størstedelen av Norge er man nødt til å ha en bil) et rent forbruksbehov på ca NOK 240 000 i året, i tillegg kommer bokostnad. De fleste mener at SIFOs budsjett er nøkternt men allikevel må vi altså finne minst NOK 100 000 å kutte hvis medianhusholdningen hadde sett den samme inntektsveksten som snittet av de 90% med lavest inntekt har sett i USA, Tyskland og Sveits. SIFOs budsjettkalkulator finnes her: http://script.sifo.no/cgi-bin/standard/standard.cgi, og lesere inviteres til selv å finne NOK 100 000 å kutte i dette budsjettet.
I neste post skal vi se på hvordan inntektene har utviklet seg for de med høyest inntekt i noen av landene.
0 responses to “Suksesshistorien Norge II”