Dette kalles også Pygmalion effekten, og brukes oftest i relasjon til utdanning. Altså, hvis du har lave forventninger til en student vil resultatet bli dårlig, mens den samme studenten vil gjøre det vesentlig bedre hvis man i utgangspunktet har høye forventninger (se for eksempel her: https://www.theguardian.com/teacher-network/2017/nov/10/what-every-teacher-should-know-about-expectations.) Men dette kan etter min oppfatning applikeres mye bedre. En toppidrettsutøver som ikke forventer å vinne vil selvfølgelig heller ikke vinne noen ting som helst.

Jeg tror dette også kan gjøres gjeldende i et makroøkonomisk perspektiv.

Og nettopp her virker det på meg som vi er iferd med å gå i veldig feil retning. To artikler og tallsett fra SSB siste uken illustrerer dette med all mulig tydelighet. På mandag kom de siste tallene for lønnsutviklingen i Norge. SSB omtaler de her: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/lonnsveksten-tar-seg-opp. Overskriften er at lønnsveksten tar seg opp, mens den riktige overskriften etter min oppfatning burde vært: Fortsatt svært lav lønnsvekst. Reallønnsveksten i 2018 var i følge disse tallene kun 0,1%, noe som de siste 25 årene bare er slått i negativ forstand av 2016. Vi har altså en situasjon der lønnsveksten faktisk var bedre selv under bankkrisa på 90 tallet, og som vitterlig er dårligere enn i fjor, og allikevel omtales det som positivt fordi den nominelle lønnsveksten er noe bedre i år enn i fjor.

I dag får vi nok et tall som omtales i positive ordelag, når det egentlig burde vært omtalt som svært dårlig.

De foreløpige tallene for BNP vekst viser at Fastlands – BNP vokste med 2,2% i 2018. Dette omtales som «God Vekst» av SSB her: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/god-vekst-i-fastlands-bnp-i-2018. Faktum er at dette er svært dårlig vekst. Hvis vi bruker SSBs anslag på befolkningsvekst i 2018 på ca 0,5% har vi en vekst i F-BNP per Capita på ca 1,7%. Før i tiden ville vi kalt dette dårlig vekst. Fram til finanskrisa er F-BNP vekst på dette nivået bare marginalt bedre enn de periodene hvor norsk økonomi var i en nedgangskonjunktur.

Jeg må innrømme at jeg har gått litt i denne fella selv. Realleieveksten i 2018 endte på rett i overkant av 3%, og gjennom året har jeg tenkt på leiemarkedet som svært godt. Faktum er at ca 3% realleievekst plasserer 2018 hva gjelder veksttakt omtrent midt på treet, altså at det var et helt gjennomsnittlig år. Et godt leiemarked, i historisk perspektiv, er et marked der realleieprisene stiger mer enn 10%.