Den seneste tiden har norske lønnskostnader fått mye pressedekning. Det blir stadig fremhevet at Norge er et av de få vestlige landene hvor husholdningene fortsatt ser økte inntekter. Det er lett å glemme at dette egentlig er en kjempesuksess, det er da ønskelig at flest mulig skal ha høyest mulig inntekter?

Grafen nedenfor viser utviklingen i husholdningenes inntekter for den tidelen av befolkningen med høyest inntekt og den nest laveste tidelen av befolkningen, for Norge og Sverige (kilde SSB og SCB).

Av denne er det flere ting som er interessante å merke seg. For det første er ikke høy lønnsvekst noe nytt fenomen, inntektsveksten i Norge har vært høy for all samfunnslag siden midten av 90 tallet.

For det andre, for den rikeste tidelen har inntektene økt omtrent like mye i både Norge og Sverige siden 1991. Mens for den nest fattigste tidelen er forskjellen blitt enorm. I Norge har disse husholdningene sett den samme veksten som den rikeste tidelene,  i Sverige har de hatt 60 prosentpoeng lavere inntektsvekst.

Med andre ord, hvis en svensk og en norsk servitør tjente det samme i 1991 tjener den norske i dag 60 prosent mer, justert for inflasjon. (Klikk på grafen for å forstørre den).

Ikke rart Svenskene kommer til Norge!